Ludvig van Beethovens berømte (og eneste) sangsyklus An die ferne Geliebte (Til den fjerne elskede) fra 1816 er stadig gjenstand for forskning. Verket er tilegnet Beethovens mangeårige velgjører fyrst Joseph von Lobkowitz, og mye tyder på at samlingen er en dødsmesse over fyrstens hustru. Andre mener sangene har sammenheng med komponistens eget brev til en “udødelig elskede” i 1812. Franz Liszt lot seg inspirere av tekst og musikk i sin transkripsjon av Beethovens syklus.
Konserten avsluttes med den mektige cellosonaten av Sergei Rachmaninov fra 1901. Rundt århundreskiftet befant komponisten seg i en livskrise. Etter nesten tre år med skrivesperre og søken, fikk han hjelp av hypnose. Cellosonaten var blant de første større verkene etter krisen, og ble tilegnet Rachmaninovs nære venn; den eminente cellisten Anatoliy Brandukov. De spilte utallige konserter sammen, og urfremførte også denne sonaten. Her finnes alt som er så typisk for den russiske romantiske perioden, og få komponister evner å utforske celloens ekspressive klang og intensitet slik som her. Cellosonaten ble utrolig nok Rachmaninovs siste kammermusikkverk. Et vakkert testament til et musikalsk vennskap.
Program:
LUDVIG VAN BEETHOVEN (1770–1827)
An die ferne Geliebte, opus 98
1. Auf dem Hügel sitz ich spähend. 2. Wo die Berge so blau. 3. Leichte Segler in den Höhen. 4. Diese Wolken in den Höhen. 5. Es kehret der Maien. 6. Nimm sie hin denn diese Lieder.
Halvor Festervoll Melien, BARYTON og Thormod Rønning, KLAVER
FRANZ LISZT (1811–1886)
An die ferne Geliebte
1. Andante esspressivo. 2. Poco Allegretto. 3. Allegro assai. 4. Allegro. non tanto, con grazia e sentimento. 5. Vivace. 6. Andante con moto.
Christian Ihle Hadland, KLAVER
SERGEI RACHMANINOV (1873–1943)
Cellosonate i g-moll, opus 19
1. Lento – allegro moderato. 2. Allegro scherzando. 3. Andante. 4. Allegro mosso.
Andreas Brantelid, CELLO og Christian Ihle Hadland, KLAVER
