Vi forbinder feiring med jubel, mat og latter. Men hvordan feirer man de som har gått bort, som med sin person eller produksjon har forandret og beveget vår verden?
Musikklinja markerer to jubilanter – komponisten Gabriel Fauré, 100 år etter hans død og Kongsberg by, 400 år etter dens grunnleggelse.
Fauré ble født i 1845 og døde i 1924. I løpet av sitt lange virke som organist spilte han i mange begravelser. Budskap om den fryktsomme døden og den evige pine ble forkynt gang på gang.
Fauré ønsket å skape noe annerledes: et håp om fredfull hvile i himmelens favn. På mange måter er hans Requiem i d-moll, op. 48 en messe for de etterlatte. Vi som står igjen skal finne fred og håp til tross for sorgen og savnet.
Vår kommende generasjon musikere, som vi er så stolte av på Glogerfestspillene – det er jo disse vi må ta vare på! – hadde en rikholdig program denne kvelden:
- Kolbjørn Kaugerud på klaver – Frühlinsrauschen
- Anna Mork Vrålstad/ klaver, Oda Martini/ fløyte, Maja Nymoen/ fiolin – Andante et scherzo in g, 2.sats
- Anna Mork Vrålstad, klaver – La cathédrale engloutie
- Oda Martini, fløyte – Sunday morning
- 3.klassekoret – Ubi caritas
- Silja Lid Strysse, torader – Halling
- Silja Lid Strysse/ torader, Tobas Bettac Moos/ bass, Sofie Stenbæk Eriksen/ piano – Brudemarsj
- Leo Wyller, klaver – Silence
- Leo Wyller/ klaver, Trym Norum Graven/ vibrafon – Nattbuss
Med en liten tåre i øyekroken, og opptil flere perioder med gåsehud satt en hel forsamling helt, helt stille og bare lyttet. Så vakkert og så inderlig. Alt ble levert med masse følelse.
Og så kom siste verket, selve Faurés Requiem.
Matthias Isaksen, dirigent, oppfordret oss til å møte musikken og virkelig lytte. Bare lytte fordi det var musikk, uten noen baktanke om hva den skulle brukes til. Og det gjorde publikum.Sammen med St. Croix Strykekvartett, Bina Carpisova på kisteorgel og Hans Christian Holm på kontrabass, så ble dette en helt spesiell opplevelse.
Den som ikke fikk med seg denne konserten gikk glipp av noe stort!
Tekst: Irene Lislien