Trofaste sjauere

Det sitter åtte hyggelige karer rundt et bord på loftet i Glogerfestspillenes hovedkvarter, kaffe i koppene, papirer på bordet. Uten disse karene hadde det ikke vært mulig å arrangere festspill. Det er disse karene som får festivalen til å flyte uanstrengt fra forestilling til forestilling. Disse karene transporterer, løfter, leter, finner, bygger, og løser problemer.

Morgenmøtet er en jovial affære, men leder Amund Tinderholt har kontroll. Han har tatt ut info om dagens konserter fra databasen, analysert dem med transport- og riggøyne og gjort om hver forestilling til en detaljert kjøreplan med alle tidspunkter, gjøremål og ansvarlige. Morgenmøte brukes til å avklare de siste detaljene før alle skal ut på oppdrag.

Det er en erfaren gjeng, og det er lett å lokke minner og historier fra tidligere og nåværende festspill ut av dem.
– Jeg fikk holde den hele to ganger i går, forteller Geir Anders Bergesen fornøyd. Han hadde oppdraget å kjøre Arve Tellefsen og hans mye omtalte fiolin etter onsdagens konsert. Fiolinen ble nylig solgt for en svimlende sum, men Tellefsen får allikevel bruke den så lenge han vil. – Det er en “Guarneri” som det bare finnes to hundre av i hele verden, supplerer Svein Arne Fossbakken som tydeligvis hadde fulgt med i timen. – Tellefsen var veldig hyggelig og jeg kjørte veldig forsiktig, forsikret sjåføren.

Transportgruppa frakter utstyr og utøvere. Alle er enige om at musikerne stort sett er veldig trivelige å kjøre rundt på, men instrumentene er ofte adskillig tyngre enn en fiolinen til Tellefsen. I år er det to pianoer, to cembaloer og et lite orgel som skal på plass. I tillegg skal det store flygelet i kirka bæres opp og ned på scenen flere ganger. Scener skal bygges og mikrofoner, høytalere, lyskastere, møbler, notestativ og så videre skal på plass på de ulike spillestedene. Det er et puslespill, men de har blitt gode på å få flyt etter mange år med festspill.

Flere i gruppa husker det første året det var konsert i Bergseminaret. Det var fortsatt under restaurering og manglet møbler. Hundre stoler skulle transporteres fra Smeltehytta men et skikkelig snøvær og ubrøyta vei hindret flytt av stoler. Dermed var det ut på lånetokt. Kommunekantina ble løsningen og publikum fikk stoler å sitte på til konserten.

Kirketorget var også åsted i 2016 da det ble satt opp store kjempestore lavvoer til noen konserter. Tilfeldighetene ville ha det at vinden var spesielt sterk det året, og det endte med at en forestilling rett og slett måtte evakueres. Hele konserten med instrumenter og publikum ble flyttet til Smeltehytta, men ikke før de hadde prøvd en løsning med transportgruppas medlemmer hengende på utsiden av teltet som menneskelige barduner. Musikere og publikum tok den uunngåelige evakueringen med godt humør og transportgruppa sørget for at det foregikk så smertefritt som mulig.

Været er faktisk en utfordring hvert eneste år.
– Det aller verste oppdraget vi har er å henge opp festivalflagg i sentrum, røper Amund.
– Været spiller stort sett aldri på lag. Enten er det iskaldt eller så regner det. Vind, kulde, gardintrapp samt flagg som skal opp på Nybrua over en frådende foss, er et stuntoppdrag som vi alltid kvier oss for.

– I år er heldigvis det ikke så mye rigging på spillestedene, fortsetter han.
– Scenen i kirka skal opp på mandag og ned på lørdag kveld, og opp igjen på søndag etter gudstjenesten. Så skal den jo helst ned igjen før avslutnings-middagen for de frivillige.

Sterke karer: Steinar Østlid, Solve Smemo, Geir Anders Bergesen, Are Hulbekkmo, Svein Arne Fossbakken, Hermod Fjæreide, Per Ditleif Øvrebø, Reidar Pytte, Amund Tinderholdt, Emil Moholht , Harald Lesterberg, Ole Refsahl

– For noen år siden var det en operaforestilling i kirken med dansere, forteller Ole Refsahl som er leder for riggingen. Han har etterhvert utviklet seg til festivalsnekker. Forestillingen hadde en stor scene med tårn på sidene. På grunn av andre konserter og øvelser inn i mellom, måtte scenen opp og ned veldig mange ganger i løpet av festivaluken.
-Det var et slit, men vi fikk det til.
Disse karene har gjennom årene ordnet mange uventede utfordringer. En klassiker er gjenglemte noter eller noen som endrer konsertprogrammet i siste liten.
– Det har blitt mye leting etter noteark og sammenteiping like før konserter. Spesielt på operapuben har det til tider vært mye i siste liten improvisert program og da hjelper vi så godt vi kan, sier Amund.
Ett år fikk vi et tilsynelatende umulig oppdrag to dager før en forestilling. Vi skulle skaffe “pre-rafaelske” klesdrakter og vikingsverd. Det ble mange telefoner. Selv ikke NRK hadde noe slikt. På Buskerud Teaterlags Fylkesarkiv på Gol viste det seg at de hadde kostymer som slapp gjennom det historiskstilmessige nåløyet etter at Svein Arne Fossbakken var overbevisende mannekeng. Sverdene fikk de låne av vikingenstusiaster et annet sted i fylket. Oppdrag utført – igjen!

Transport og riggegruppa har skaffet mange varebiler for å utføre jobben.

Flertallet karene i transport- og riggegruppen er med på grunn stor interesse for musikk. De pleier å få med seg konserter innimellom oppdragene. Men like mye er det sosiale miljøet i gruppa som trekker dem til festivalen år etter år.
– Vi har det veldig trivelig og det viser seg at vi faktisk har mange felles interesser, sier Solve Smemo. Men kaffen rekker ikke å bli så veldig lunken før de må ut på oppdrag, Neste oppdrag: kjøre sopran og kunstnerisk leder Isa Gericke.
– Dette oppdraget vil alle ha, så nå må vi visst trekke lodd, spøker Amund.